Würmstuggu

Et opptog snor seg gjennom smale gater til torvet der de gamle guder hyldes. De stopper opp. Det holdes en appell. Men borgerne i denne byen hater doktrinen som forkynnes. Mange fylles av bittert vemod når det går mot kveld. En reiser seg og taler strengt tilbake: "Vik fra oss, dere undergangsprofeter. De sannheter som dere stolt erklærer er kun fantomer, hildringer for svake og blinde sjeler som forgjeves leter og bare finner Østens grå kimærer." Så blir det natt. En scene ligger åpen. Ved daggry står Europa foran dåpen.

Dag Solstad: Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige (1984) Dag Solstad skriv ofte om klasse i bøkene sine. Og sjølv om han ofte nyttar omgrep og tenkjemåtar som er henta frå marxistisk teori (eller rettare sagt den meir vulgære varianten forbunde med ml-rørsla), har han mykje fornuftig å komme med i denne samanhengen. Hovudpersonane, som vanlegvis tilhøyrer ein høgt utdanna middelklasse, er ofte kjenneteikna av ein høg grad av klassemedvit og har samstundes eit høgt refleksjonsnivå når det gjeld den historiske utviklinga og kulturelle og sosioøkonomiske forhold i Noreg. Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige er i mine auge Solstads beste roman. Det er ei bekmørk forteljing om ein arkitekt som buset seg på Romsås i eit forsøk på å bryte klassebarrieren mot arbeiderklassa og trengje inn i tankesettet til den klassa han som sosialdemokrat kjenner seg forplikta til å solidarisere seg med. Dette visar seg å vere litt av ei utfordring, for han oppdagar at det er ei uoverst

Vincent Barnett Marx   Routledge, 2009  Få av det 19. århundrets tenkere har hatt så stor betydning for det siste århundrets historie som Karl Marx. Vincent Barnett har skrevet en kortfattet (270 sider) intellektuell biografi om den tyske økonomen, sosiologen, ideologen og grunnleggeren av den moderne sosialismen som på alle mulige måter et verdt å få med seg. Barnett konsentrerer seg om utviklingen av Marx' ideer, fra hans tidlige hegelianske periode, til arbeidet med Kapitalen , som han aldri rakk å fullføre. Biografiske detaljer om Marx' liv blir viet oppmerksomhet så fremt de kaster lys over ideene. Boken gir en kronologisk fremstilling av Marx' verker og drøfter forklarer innholdet i disse på en relativt lettfattelig måte. Forfatteren peker flere ganger på indre motsetninger, begrepsmessige uklarheter og logiske brister i Marx' intellektuelle system, og han lar ham heller ikke slippe helt fri fra ansvaret for den ideologiske og politiske  utviklingen i de s

En ild fra fjerne sekler som fortærer alt levende kan anes bak de ord som stadig resiteres her. Et kor  av stemmer som har mistet navnet, bærer i seg en bro til fortiden og spor av fordums halvglemte obskure lærer. En åndelig skalpell som sakte skjærer bort overflødig kjøtt og tomme ord. Kan ilden overvinnes? Kan vi bygge en mur til vern mot glemselens hete flammer? Kan vi med egen ild forhindre at århundrer blir til kull i ildens skygge? Jeg gjør min gjerning i mitt bønnekammer: Å redde Troen fra Historiens natt. Illustrasjon: Jean-Baptiste-Camille Corot

Robert Harris: Fatherland (1992) Dette er ein kriminalroman der handlinga er lege til 1964 i eit kontrafaktisk nazi-Tyskland som vann den andre verdskrigen. Ein nazitopp, Josef Bühler (ein verkeleg person), blir funne drepen, og politietterforskar Xavier March blir sett på saka. Slik startar plottet, som er godt bygd opp og verkar truverdig innanfor settinga. Etter kvart visar det seg at drapet på Bühler berre er ein liten del i eit mykje større spel, der det er om å gjere å halde på dei mørke løyndomane frå fortida til naziregimet.  Boka er spanande og godt skrive, men det som gjer ho verkeleg interessant er skildringa av samfunnsforholda i eit naziregime som, 20 år etter at det vann krigen, verkar å ha moderert seg og samstundes har total kontroll over Europa frå Uralfjella i aust til Atlanterhavet i vest (eit unntak er Sveits, som framleis er nøytralt). Alt i alt ei god bok til kriminalroman å vere. Det finst også ein god  filmatisering med Rutger Hauer i hovudro

I bølger av brennende syrlig parfyme slår stemmer mot land, stikker hull til du blør. Forrådt av din egen er stillheten bitter. Du kan ikke si noe, men skjønner du bør. Og snart er du sikker. Du vet at du dør. Som kaustisk sekret, disse voldsomme vindkast av ungpikelatter og frossen likør. Og etsende tepper av nattlige lyster Bedøver ditt blikk som arabiske slør. Og snart er du sikker. Du vet at du dør. Og natten er mettet av fukt og av mørke og hemmeligheter og kjønnslig odør. Du hører fordekte akkorder i larmen, musikk som du trodde du kjente fra før. Og snart er du sikker. Du vet at du dør.

Med pestbefengte vinger og en stank av råttent kjøtt fra virksomme tentakler flyr dikterkunstens ånd. Dens svake skrik blir møtt av sinte rop og tente fakler. En gang var den en mektig majestet som skinte som en stor og mektig stjerne på morgenhimmelen. Nå er dens lys et dunkelt skjær av morild i det fjerne. Den lovte næring og forstand til dem som hungret etter mer enn brød og vin. Men de erfarte at dens milde gaver var intet mer enn aske og urin. Nå står de her i taus forakt og venter på ånden der den i kolerisk harme forlater sitt revir. Og se, den faller mot fakkelhavets infernalske varme!

Simon Sebag Montefiore: Stalin - The Court of the Red Tsar (2004) Denne boken handler like mye om mennesket som politikeren og statsmannen Stalin. Montefiore har fordypet seg i et rikholdig kildemateriale som kaster lys over dagliglivet (og selskapslivet) i Kreml i Stalins regjeringstid. Det er interessant å lese om hvordan Stalin og personene i hans omgangskrets var som privatpersoner. Selvsagt dreier mye av boken seg også om politikk og de grusomheter det kommunistiske lederskapet så seg nødt til å utføre for å bevare det sosialistiske systemet i landet. Montefiore er ingen revisjonist og kommer ikke med nye banebrytende innsikter i Stalins rolle som politisk aktør og drivkreftene bak hans handlinger. Ei heller opererer han med strukturalistiske forklaringsmodeller på regimets handlinger. Dette er politisk historieskrivning i den tradisjonalistiske skole eksemplifisert ved Robert Conquest etc. Denne tradisjonen, som vektlegger de enkelte individers valg og handlinger so

Vladimir Iljitsj Uljanov - skolemestersønnen og lavadelsmannen fra Simbirsk som bestemte seg for å bli det russiske proletariatets talsmann og frigjører, og som mer enn noen annen har ansvaret for den russiske nasjons store tragedie i det 20. århundret . Her er noen bøker om den fremste av totalitarismens arkitekter. Robert Service: Lenin (2000) Robert Service er en av de fremste autoritetene blant britiske historikere som forsker på Sovjetunionens historie. Denne biografien over Lenin er vel verd å få med seg. Service går grundig til verks og bruker mye plass på barndom, oppvekst og familieforhold før den store politiske oppvåkningen i ungdommen. Deretter går turen til eksil i Sibir og Vest- og Sentral-Europa før Lenin i 1917 kommer hjem til Russland, bevæpnet med sin egen oppgraderte versjon av marxismen. Service behandler Lenins ideologiske utvikling ganske inngående og gir en relativt lettfattelig innføring i hovedpoengene i hans viktigste teoretiske verker, hvorav &quo

Det var i 1983 jeg oppdaget at minnene fra '47 var borte. Det  du alltid sa om kvinnene i nabohuset viste seg  å stemme. Jeg, som visste bedre (trodde jeg), sa det var løgn -  at pengene de gav til meg var tatt fra deres egne fedre.  Det var rett før vårjevndøgn i '47 at noe skal  ha hendt med meg og eldstejenta, men jeg husker ikke lenger  hva. Det virker som om all  kontakt med fortiden er brent av, som om min historie henger  løst i luften, utolkbar,  uten noe å forklare,  uten å forklare noe. Siden treogåtti har jeg  lidd av mangelen på svaret. Hullet i hukommelsen bedøver meg  som heroin i blodet.

"Dimun-ra Ghyiv na mhote khazib Tabor. In bastir khum kavan-ra, mezim ghavam." Fra tårnet der vår søster mistet dyden, og Herman ble forlatt av storebror står røyken ennå som en søyle. Lyden av tuseners gråt, beskrevet med ett ord: Menarz!              Hvem tente på? Hvordan forserte de vaktene fra Ceneks bataljon? Hva var det som idag manifesterte seg foran oss i tårnet?                                   En demon? Var dette det de gamle skriftene beskrev som dimun-ra ? Demonen Ghyiv , som fra sitt tårn i ild og røyk skal spotte og kaste Loven. Bare driftene skal være gjerningens imperativ. Menarz er kommet!                               Ghyiv, menarz in mhote.

Jeg ser utover planter, lyng og stener. Du spør: "Hva er det da som vil forbli av denne skjønnhet?" Alt jeg har å si er: "Aske." Venn, forstår du hva jeg mener? Et annet svar er vanskelig å gi. Familietreets aller minste grener er brukket av, forkullet. Hva jeg mener? Et hav av aske vil jeg drukne i... Det vakre vil forgå, vil dekkes under et lag av mikroskopiske fragmenter, vil ikle seg en grå, uformelig maske. Jeg tviler ikke mer. Med tid og stunder vil også du forstå. Jeg går og venter. Og la meg drukne i et hav av aske. Illustrasjon: Jacob Böhme,1612

Han tørker seg om pannen, sverger eder så lange som en ørkensommer og ser nok en gang på uret. Det er nå hans verk blir fullført. Alle andre steder enn her er han blitt hånet for sitt rå og dyriske begjær for makt og heder. Men han er viss på rollen sin som leder for de som våger selv om de er få. Så kom omsider dagen da han vant sin visshet. Da kanalen åpnet seg og brakte død og skyld. Da fienden bandt hans ætt til trelldom, måtte han si: "Nei! På vegne av Europas diamant  forkynner jeg: Skån dem. ta heller meg!"

Edmund Wilson: To the Finland Station  Edmund Wilsons  idehistoriske verk fra 1940 om revolusjonær politikk og utviklingen av sosialistisk tenkning fra den franske revolusjon frem til den russiske revolusjon har undertittelen "A study in the writing and acting of history", og et underliggnde gjennomgangstema er hvilken rolle ideologi kan spille i historieskrivning, og hvordan historien kan brukes som råmateriale i konstruksjonen av ideologiske teorier. Boken er en klassiker og bør leses av enhver som interesserer seg for sosialisme. Så god er den faktisk. Wilson starter med en lengre gjennomgang av den franske historikeren Jules Michelets verker. Han fortsetter med de franske og angelsaksiske premarxistiske sosialistene, som Saint Simon , Proudhon , Fourier og Owen , før han går videre til til utgangspunktet for den moderne sosialismen - Karl Marx . Wilson bruker mye plass på utviklingen av Marx' tenkning og de intellektuelle forutsetningene for denne, spesi

De lignet bildene til Rudolf Mensch, de unge som marsjerte her idag. I umoderne klær og tunge sko  sto de på Rådhusplassen og forkynte om en vag, men skremmende fremtidig katastrofe med en tro som imponerte stort.                                 Jeg var på vei til Weimargalleriet da de kom forbi i taktfast marsj. Jeg hadde lenge gledet meg  til Mensch-utstillingen. Men synet av de unge som  marsjerte vakte minnene om da jeg første gang så Menschs "Portrett i kritt". Som Menschs forknytte skikkelser var disse også sta, men føyelige, livstørste, men uten apetitt. De lignet bildene til Rudolf Mensch.

Erik Cornell: Nordkorea - Sändabud till Paradiset (1989) Erik Cornell var Sveriges ambassadør i Pyongyang fra 1975 til 1977, perioden da den økonomiske veksten landet hadde hatt siden krigen stoppet opp, og det begynte å gå nedover for den sosialistiske kommandoøkonomien. Her beskriver han de sosiale, politiske og økonomiske forhold i landet. I tillegg forteller han om sine opplevelser, både personlige og profesjonelle, som diplomat i den demokratiske folkerepublikken. Boken holder en saklig tone og er rik på informasjon om perioden under Kim Il-sung. I tillegg er den velskrevet og egner seg godt for et allment publikum. Jasper Becker: Rogue Regime - Kim Jong-il and the Looming Threat of North Korea (2005) Journalisten Jasper Becker har skrevet godt om Øst-Asia i flere bøker, blant annet om Mongolia og Kina . Her skriver han om Nord-Korea under Kim Jong-il. Han gjør rede for de rådende politiske forhold i landet og juche-ideologien, den økonomiske kolapsen og hungersnø

Fascismen var i første rekke et italiensk fenomen, et svar på de problemer landet stod overfor etter første verdenkrig. I mellomkrigstiden spredde det fascistiske tankegodset (som som på ingen måte var et rent italiensk produkt) seg til andre land i Europa. Den mest suksessrike, og grusomste, av Mussolinis imitatorer var selvfølgelig Adolf Hitler og hans nasjonalsosialistiske parti, men man fant også ekko av Mussolini i regimer der fascistiske og fascistinspirerte grupperinger inngikk i autoritære regjeringskoalisjoner, som i Spania og Portugal. I historieforskingen har fascismen gjerne blitt sett på som et politisk system der politikken har vært preget av ad hoc-løsninger og ideologien har spilt en underordnet rolle, først og fremst som politisk blendverk. Man har konsentrert seg om å forklare fascismen som en politisk sykdom i et Europa i økonomisk krise. I de senere år har likevel det ideologiske i innholdet i fascismen blitt tatt mer seriøst av historikere og statsvitere. Fascist