Gå til hovedinnhold

Noen gode bøker om Stalin 2

Han forvandlet Russland fra et svakt og tilbakestående jordbruksamfunn til en industriell og militær stormakt. Han bygget sosialismen og omformet den russiske samfunnsstrukturen ugjenkallelig. Og prisen for det hele var millioner av lik. Hvem kan vel unngå å bli fascinert av den georgiske skomakersønnen som endte opp som den kommunistiske verdensbevegelsens store leder og den verste massemorder i Europas historie.

Her er tre gode bøker om menneskehetens lysende geni, vitenskapenes koryfé, nasjonenes far - Josef Stalin.

Jonathan Brent og Vladimir Naumov: Stalin's Last Crime - The Plot Against the Jewish Doctors 1948-1953 (2004)


De første etterkrigsårene i Sovjetisk toppolitikk var preget av utskiftning av personell og en viss omstrukturering av ledende organer i kommunistpartiet og den statlige administrasjonen. Likevel var den politiske situasjonen i det store og hele status quo. 

Seieren i Den store fedrelandskrigen hadde gitt SSSR større prestisje internasjonalt, og dette kombinert med den nye rollen som de facto imperiemakt i Øst-Europa, styrket regimets selvtillit og la grunnlaget for en mer ambisiøs utenrikspolitisk linje.

Dette er bakteppet for denne boken, som handler om de politiske kampanjene og utrenskningene som fant sted i årene 1948-53. I løpet av krigen hadde storrussisk nasjonalisme inntatt en viktig rolle i den politiske retorikken og for en stor del fortrengt internasjonalismen. Den antivestlige tonen i den politiske propagandaen ble intensivert i disse årene, og mye av propagandaen må klassifiseres som klart antisemittisk. Jøder, ofte betegnet med dekktermen rotløse kosmopolitter, ble utpekt som erkefiender av den sosialistiske patriotismen.

Brent og Naumov tar for seg disse antisemittiske kampanjene, som nådde sitt høydepunkt med likvidasjonen av Den jødiske antifascistiske komité i 1952 og det såkalte legekomplottet, som ble "avslørt" og offentliggjort i januar 1953. I de offentlige uttalelsene fra MGB het det at en rekke leger tilknyttet Kreml hadde til hensikt å myrde Stalin og andre ledere i kommunistpartiet. Mye tyder på at dette var ment å være en foranledning for en storstilt deportasjon av jøder etter mønster av de etniske deportasjonene under annen verdenskrig.

Mye har vært skrevet om dette før, men ofte har det vært mye spekulasjoner og lite hard facts. Brent og Naumov har kommet over mye interessant stoff i arkivene som gir mer klarhet og kjøtt på bena, samt modifiserer en del av de gjengse antagelsene i tidligere historiske fremstillinger.


Dmitrij Volkogonov: Stalin - Triumf og tragedie

Dmitrij Volkogonov (1928-1995) var lojal offiser i den røde hær og troende kommunist mesteparten av sitt voksne liv. Men på slutten av 1970-tallet begynte han å lete i arkivene under arbeidet med en Stalin- biografi. Det han fant der viste seg å stemme dårlig overens med det glansbildet som ble presentert av Stalin i den offentlige propagandaen. Manuskriptet var ferdigskrevet i 1983, men de rådende politiske forhold i SSSR umuliggjorde publisering, og boken ble ikke utgitt før under Gorbatsjovs glasnost. I boken bryter Volkogonov fullstendig ned det bildet av Stalin som russiske "historikere" hadde tegnet av  mannen før.
Boken er vel verd å få med seg. Volkogonov skriver mest om politikk og ikke så mye om personlige forhold. Og det er greit, for det er politikeren og ideologen Stalin som er interessant. Volkogonov går nok noe lenger enn sine vestligle kolleger i å uttrykke sympati med kommunismens overordnede politiske prosjekt, men boken er likefult en milepæl i russisk historieskrivning. Jeg har lest en dansk utgave fra 1992 som er noe forkortet. Så vidt jeg vet, er den ikke utgitt på norsk.


Niels Erik Rosenfeldt: Stalin- Diktaturets anatomi (2006)


En glimrende bok om Stalin og det politiske system som han utformet i sin tid som leder for Sovjetunionen. Rosenfeldt viser hvordan ideologiske føringer og Stalins maktpolitisme behov la forholdene til rette for stalinismen. 

Særlig vekt er lagt på overbevisningen om en uunngåelig internasjonal storkrig som politisk motiv for 30-årenes terror og massemyrderier. Denne tanken hadde sitt opphav i marxist-leninistisk teori, der en varig sameksistens av et sosialistisk og et kapitalistisk system anses som en umulighet, og ble tilsynelatende bekreftet med Tysklands opprustning og Hitlers stadig mer aggressive utenrikspolitikk i løpet av 1930-tallet.

Dette tankegodset, kombinert med en fullstendig maktkonsentrasjon i et ideologisk strømlinjeformet parti ledet av en slu og maktsyk diktator som både var fanatisk og intelligent, gjorde det mulig for et totalitært system preget av grenseløs brutalitet å vokse frem.




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib