Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra mai, 2014

Tomt barskap

Det er ikke greit, det er ganske leit når barskapet er tomt for sprit. Den syke vil drikke bort hosten, men ikke med vin, hverken rød eller hvit. Jeg trenger det sterke - minst 40 prosent! Jeg vil fylle min lerke med vin som er brent! (Illustrasjon: Jack Kirby)

All earth was but one thought--and that was death

There's a song in the silence, weaving in and out of time. We are notes in the music, searching for remembered rhyme. - Kiss, "Odyssey" Rettferdighet og rasjonalitet er verdier som må forsvares, fysisk og fremfor alt intellektuelt. Men før de kan forsvares, må de konseptualiseres, defineres og problematiseres. Den evige kamp mot de vage forestillinger og de grunnløse antagelser utkjempes fra tropiske jungler såvel som fra sentraleuropeiske tenkeres studérkamre. Det er ikke ofte jeg kjøper Fantomet . Hovedserien er stort sett alltid begredelig lesning, med manus og tegninger som ligger langt under standarden man er vant med i den serietradisjonen det er mest nærliggende å sammenligne Fantomet med - amerikanske superheltserier. Men når redaksjonen tydeligvis insisterer på for enhver pris å opprettholde seriens minst tiltalende elementer - simplistiske plot, minimalistiske persontegninger og den mest endimensjonale helten man kan tenke seg, er det kanskje ikke så

Tekst

denne teksten starter med ordene "denne" og "teksten" og slutter med en metafor vi foreløbig ikke skal avsløre. Leseren vil merke seg at forfatteren benytter seg av en noe uortodoks ortografi, i og med at han starter setningen med liten bokstav, noe som kan skyldes slurv eller kanskje heller må sees på som en avslappet, ja, nærmest anarkistisk innstilling til språkets regler og formverk. (Det kan også tenkes at forfatteren på et subtilt vis forsøker å helgardere seg og komme eventuelle anklager om rettskrivnings- og tegnsetningsfeil i forkjøpet ved å antyde at alle slike feil er tilsiktet.) Videre vil leseren legge merke til at teksten umiddelbart går inn på et selvrefererende spor og begynner å kommentere seg selv, som om teksten kun eksisterer for seg selv, som ren tekst uten referanse til den ytre virkelighet og tilsynelatende uten å ha som formål å kommunisere et budskap. Forfatteren har allerede gitt seg selv til kjenne (gjennom bruk av pronomenet "han

I write the wrongs of the world

Enhver står fritt til å gi avkall på fornuften og hengi seg til fantasiens forlokkende fristelser, og ingen kan med trussel om statlig sanksjonert straff nektes å oppfordre andre til å gjøre det samme. Men uansett hvor intenst ønsket om å frigjøre seg fra virkelighetens lover er, er det et ufravikelig faktum at ethvert forsøk på å besvangre den objektivt eksisterende verden med fiksjonens potensialitet, er dømt til å mislykkes. Det 19. århundre så mange forsøk på å dekonstruere verden og smitte den med språklige virus og patologisk demagogi. Idag er hverken Hegel , Marx eller Nietzsche mer enn bleknede fantomer på historiens scene - kuriøse karakterer i sin tids store drama - kampen mellom fakta og fiksjon i optimismens århundre. Men kampen har fortsatt inn i vår egen tid, og smitten er bevart i betydelige deler av den akademiske og politiske diskursen. Innenfor en del av samfunnsvidenskapene og humaniora ser vi stadig at kampen mot virkeligheten fortsetter i en form for teori som