Würmstuggu

I dag kalkulerer han svaret. Andletet hans ber vitne om ei verd av ukjende sorger. Fliret er ei skorpe på ei såra sjel som reknar ut smerte i løynde nattetimar. Koagulerte kjensler som dekkjer talrekker i disharmoni og held tårene på ei armlengdes avstand, sjølv under tyngda av sakn som knapt kan berast. Kva verdi har eit menneskehjarte? Når er livet verdfullast? Kalkulatormannen veit. [ 01101011 ] Illustrasjon: Mike Grell og Bob Rozakis

Idag er det 63 år siden rettssaken mot Rudolf Slánsky , den såkalte  Praha-prosessen , begynte. Slánsky, som var det tsjekkoslovakiske kommunistpartiets generalsekretær fra 1946, og dermed nummer to i statsapparatet (etter partiformann og president Klement Gottwald ) etter kuppet i 1948, ble arrestert i november 1951 sammen med 13 andre partitopper og anklaget for spionasje, titoisme og landsforræderi. Rettssaken begynte 20. november 1952. Rettssaken var intet mer enn en nøye regissert skueprosess etter mønster av Moskvaprosssene. Denne hybridsjangeren av juss, politikk og teater, perfeksjonert av Stalin under Den store terroren i 1930-årene, ble hentet frem da russerne så seg nødt til å stramme tøylene om de nye sosialistiske folkedemokratiene i Øst-Europa for å hindre nasjonalistiske avvik fra den proletariske internasjonalismens rene lære. Det er ingen tilfeldighet at en politisk bevegelse som baserer en betydelig andel av sin ideologi på falsifiserte postulater, gir fiks

Conrad Myrland fra den høyreradikale, proisraelske propagandaorganisasjonen "Med Israel for fred" sliter med en patologisk trang til komme med dumme uttalelser i kjølvannet av store terroraksjoner.  Mange husker sikkert at han var raskt på pletten med spekulasjoner om at det var propalestinske terrorister som stod bak bomben i Regjeringskvartalet 22. juli 2011.  At det var en høyreorientert Israel-venn som stod bak udåden, falt ham selvfølgelig ikke inn. Hensikten var selvfølgelig å slå politisk mynt på andres lidelse, og det samme så vi igjen 14. november, dagen etter de ufattelige terrorangrepene i Paris . Da publiserte Conrad en artikkel der han insinuerer at Jarle Roheim Håkonsen og NRKs nyhetsredaksjon nærer antisemittiske holdninger.  Dette er helt i tråd med MIFFs ordinære modus operandi, og illustrerer godt deres konspiranoide syn på virkeligheten generelt og nyhetsmediene spesielt. I årevis har Conrad & Co. beskyldt Sidsel Wold, Fredrik Græ

Framleis kviskrar hjartet til meg mørke ord som òg er mjuke. Hjartet lyg, eg veit det vil meg lite godt. Ei tæringssjuke rammar samvit, hug og sjel, et seg inn kropp og sinn.  Sveltar anden halvt i hel, gjer meg språklaus, svak og blind. Som eit digitalt fantom, røyndomsfjern og knapt til stades, søkjer eg min heilagdom i eit elektronisk Hades. Der finst kvile, der finst svevn. Der finst tid til lyst og von rettferdstrong og draum om hevn. Hugleik, drift og løynd pasjon. Orda ligg som rim på graset, leikar lekamlaust i blåsten. Tida renn som slim på glaset. Hjartet frys i nattefrosten. Illustrasjon: Dick Briefer

Viise om Melchior Haraldssøns farefulde Ferd til Det Hellige Land for at dræbe det hædniske Monstrum Baal, componeret og nedskrefvet af Ludwiq af Grafvenberg i det Herrens Aar 1608. Ukendt i en Disig Dal Vandrer jeg med Stafv og Korde Paa min Søgen efter Baal Oc hans lunefulde Horde. Han som kræfver Børneblod Skal selv bøde med sit eeget. Mot mit Staal kan ej hans Klo Holde ud. Det bli'r for meget! Dødsgud, ta imod min Gafve - Banesaar for Kanaans Pæst! Lystic skal jeg saa begrafve Dig og dernest holde Fest.