Würmstuggu

  Redaksjonens spaltister jobber på spreng. Würmstuggu har flere faste spalter som nyter stor popularitet blant leserne. I Kunststuggu ser vi på tilårskomne malerier, særlig fra østeuropeiske kunstnere, og i Spisestuggu tilbyr vi matoppskrifter til glede for våre gastronomisk interesserte lesere. Vi er dessuten kjent med at den årlige julekalenderen Julestuggu har blitt en kjent og kjær førjulstradisjon i mange familier. Mange liker også å lese korrespondansen vi mottar i Fra Würmstuggus postkasse samt redaksjonssekretær Myhres betraktninger i Kjappe tanker . Nå har vi bestemt oss for å lansere en rekke nye spalter vi håper vil glede vårt publikum. Disse vil i første omgang være: Vinylstuggu Fokuserer på prog- og hardrock utgitt i perioden 1972-1977, like gjerne originalutgaver i god stand som reutgivelser og nye bokssett. Kebabstuggu Skal skape gjenkjennelse blant minoritetslesere og gi den etnisk norske, progressive middelklassen med sans for multikulturell rap en følelse av å v

  Terrorangrep utført av radikaliserte grupper som ønsker å undrgrave de europeiske samfunns fundamenter ved hjelp av vold og ødeleggelse av signifikante bygninger, er ikke noe nytt. Men snarere ideologier basert på fremmedartede religioner var det den dialektiske materialismen til Marx og Lenin som inspirerte terroristene før i tiden (selvfølgelig sammen med andre radikale ideologier). For nøyaktig 99 år siden, på ortodoks skjærtorsdag 16. april 1925 klarte aktivister fra Bulgarias kommunistparti å ta livet av intet mindre enn 150 personer og skade ytterligere 500 ved hjelp av 25 kg dynamitt plassert oppunder taket på St. Nedelja-kirken i Sofia. Angrepet fant sted under begravelsen til general Konstantin Georgiev, som hadde blitt myrdet av kommunister to dager tidligere, og ofrene tilhørte for en stor del Bulgarias politiske og militære elite.  La oss foreta en aldri så liten tidsreise bakover i tid og ta en titt på hva norske aviser skrev om hendelsen. Først Nasjonalbladet , organ fo

  Det er på tide med en ny spørsmålsrunde. Her er et utvalg av innsendte spørsmål som har kommet vår vei den siste måneden.  Hva er mest effektivt når man skal diskutere et tema med en meningsmotstander - å lytte til hva motdebattanten har å si, og så besvare argumentene på en saklig måte med nyanserte motargumenter som tar hensyn til saksforhold og perspektiver motdebattanten har oversett, eller å kalle vedkommende «pedofile fascist»?  «Ole», Aksjonsfront for mangfold, inkludering og folkemakt, Åndalsnes Det kommer an på hva man ønsker å oppnå med diskusjonen. Hva vil De anbefale den iranske ambassaden å gjøre for å skape støtte i den norske befolkningen for Irans angrep på Israel? Jon-Tarjei Shirazi, Jørpeland Det lureste vil sannsynligvis være å erklære enhver kritikk av krigshandlingen som uttrykk for antipersisk rasisme. Eventuelt kan man legge til at det er en form for islamofobi.  Hei, Würmstuggu! En avisredaktør jeg ikke synes noe særlig om, ble forleden bedt om å holde en tale

  Tex Willer nr. 717 «Gjensyn med Svarte Tiger» av Mauro Boselli og Andrea Venturi Egmont, 2024 Howdy! Her er en anmeldelse av det siste nummeret av Tex Willer . Disse omtalene opptrer ikke lenger med samme regularitet som tidligere her på Würmstuggu, men i og med at jeg fortsatt leser heftet synes jeg det er høvelig å dele mine tanker om serien med leserne fra tid til annen. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.  Mange norske Tex-lesere husker fortsatt med gru, eller i det minste skuffelse, den tilsynelatende endeløse Mefisto-sagaen fra 2022/2023. De vil neppe sette pris på historien som innledes med «Gjensyn med Svarte Tiger» i Tex Willer nr. 717. De som derimot satte pris på den syv episoder lange jakten på Mefisto og Yama vil trolig like denne historien, som også har en anselig lengde - fire episoder. Også her er det Mauro Boselli som har skrevet manuskriptet, og det er And

  Per Olav Kaldestad Sonettar Somum Bokvennen, 2023 Ingen som har lest mine lyrikkanmeldelser, har vel unngått å få med seg min avmålte entusiasme for håndverket til moderne, norske lyrikere. Veteranen Per Olav Kaldestads siste diktsamling demonstrerer imidlertid at de tradisjonelle formene fortsatt har livet i behold. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige pregeranser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. Denne samlingen består av 46 sonetter som alle formidler klare ideer og dessuten unngår den språklige navlebeskuingen som kjennetegner så mange nyere diktutgivelser. Dessuten benytter forfatteren konvensjonell setningsstruktur og tegnsetting. I samlingens første del befinner det lyriske subjektet seg i og rundt sitt hjem, som etter hva jeg kan se, befinner seg et sted på vestlandskysten. Naturen utgjør en viktig del av motivkretsen, både flora og fauna, særlig fuglelivet, og selvfølgelig fjorden, sentrum for all vestlandsk siv

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H