Würmstuggu

Tucker Stone er en av de beste tegneseriekritikerne i USA for tiden. Hans spalte "Comics of the Weak" kan leses på The Comics Journals hjemmeside eller på Stones egen side Factual Opinion . Spalten skal i utgangspunktet være ukentlig, selv om han ikke alltid klarer det. Her tar han for seg et eklektisk utvalg av nye og eldre utgivelser innenfor de fleste genrer. Stone skriver morsomt og innsiktsfullt og er ofte nådeløs i sin omtale av nyere Marvel og DC-utgivelser. Men i motsetning til mange som heller mot "alternative" tegneserier, er han ikke kategorisk negativ til superheltgenren. Stone lager også en semiukentlig podcast kalt " Comic Books Are Burning In Hell " sammen med kritikerne Joe McCullouch, Matt Seneca og Chris Mautner. De timelange sendingene tar for seg serier innenfor alle genrer, både "seriøse" og "kulturelt høyverdige" serier og mer kommersielle produkter fra "mainstream"-forlagene. Gjengen bak podcast

... men ikke her. Og dette skal du vite:  at når du åpner vinduet og ser på verden utenfor, er alt forbi. (Vi kunne ikke lenger gå og slite for smuler når vi mistet mer og mer av eiendom og frihet. Er man fri om lenkene er byttet ut med ord som binder sterkere enn herdet stål? Og hva er fysisk fangenskap mot ånd som sakte brenner opp? Ukjente bror, en ild er tent, og her på dette bål skal alt kremeres. Broder, ta min hånd og før meg inn i flammene.) Du er et lam blant ulvene, men ikke her. Illustrasjon: Alex Toth

I skumringen, mens tiden ennå bærer sin egen vekt på strenger smidd av gull, og solen vitner varsomt om at snart vil himmelen være svartere enn kull, forlater dronningen sitt bitre leie og hengir seg til kammerherrens favn. Hun ler, men vet at gleden hun fornemmer er uangripelig og uten navn. Hun vet at prisen som hun nå betaler vil miste sin verdi før hanen galer.

Han forvandlet Russland fra et svakt og tilbakestående jordbruksamfunn til en industriell og militær stormakt. Han bygget sosialismen og omformet den russiske samfunnsstrukturen ugjenkallelig. Og prisen for det hele var millioner av lik. Hvem kan vel unngå å bli fascinert av den georgiske skomakersønnen som endte opp som den kommunistiske verdensbevegelsens store leder og den verste massemorder i Europas historie. Her er tre gode bøker om menneskehetens lysende geni, vitenskapenes koryfé, nasjonenes far - Josef Stalin. Jonathan Brent og Vladimir Naumov: Stalin's Last Crime - The Plot Against the Jewish Doctors 1948-1953 (2004) De første etterkrigsårene i Sovjetisk toppolitikk var preget av utskiftning av personell og en viss omstrukturering av ledende organer i kommunistpartiet og den statlige administrasjonen. Likevel var den politiske situasjonen i det store og hele status quo.  Seieren i Den store fedrelandskrigen hadde gitt SSSR større prestisje internasj

Det er sommer og ferietid. Late dager med sene frokoster, Reiseradioen og strandliv. Hvorfor ikke bruke sommerferien til å lese en bok eller to? Og hva egner seg vel bedre som sommerlektyre enn kirkehistorie ?   Project Gutenberg har gjennom mange år digitalisert og tilgjengeliggjort en mengde bøker gratis på nett. Dette er i hovedsak eldre bøker som har endt opp i public domain. Finn frem din elektroniske leseinnretning og last ned disse bøkene før du går til stranden idag. Bøkene finnes både på ibooks og Amazons Kindle-app. Få på noe solkrem, hell noe kaldt i glasset og fordyp deg i Kristi jordiske legemes mangslungne historie. Alfred Wesley Wishart: A Short History of Monks and Monasteries (1900) Wishart En god og informativ bok om kristen monastisisme gjennom historien, der hovedvekten ligger på katolsk ordensliv. Det gjøres rede for antikkens ørkenfedre, middelalderens klostervesen, tiggerordener og militære ordener og nyere ordener som jesuittene. Det settes

Mike Baron: Helmet Head (2012) Mike Baron er mest kjent som forfatter av tegneserier, spesielt Nexus , som han lager i samarbeid med Steve Rude . Men nå har han begynt å skrive romaner som han utgir gjennom selvpubliseringstjenesten CreateSpace. Helmet Head er "nazi biker zombie-roman" om en mystisk motorsyklist som kjører rundt og halshugger lokale enprosentsmotorsyklister.  Baron skriver godt og spenningsfylt, selv om romanen sikkert kunne hatt godt av en litt grundigere språkvask. Beskrivelsene av MC-miljøet virker autentisk, om enn karikert, og den tørrvittige humoren vi kjenner fra Barons tegneserier er absolutt tilstede. Persontegningene er gode, og særlig helten Fagan og hans "love interest" Macy skildres med en viss psykologisk dybde. Grafiske voldsskildringer er det heller ingen mangel på, og boken utmerker seg med noen svært brutale passasjer. Dette er ikke den dårligste boken jeg har lest, men heller ikke den beste (selv om det nok er den

Chris Claremont og Frank Miller: Wolverine (Marvel Comics, 1982) Hva kan man si? En parentes i Frank Millers karriere og et slags kunstnerisk høydepunkt for Chris Claremont . Miller har lagt bak seg de mest prangende eisnerismene som preget hans Daredevil og heller latt seg inspirere av manga, en innflytelse som ble enda mer tydelig i Millers neste større verk Ronin . Handlingen er lagt til et stereotypisk Japan slik landet ofte fremstilles i det mer voldsromantiske hjørnet av populærkulturen: besatt av bushido og ære og befolket av ninjaer og eldgamle samuraiklaner. Intrigen er godt konstruert. Det dreier seg om organisert kriminalitet, politisk korrupsjon, kjærlighet og svik. Som seg hør og bør i en Claremont-historie, møter vi en sterk kvinne med formidable evner, og som seg hør og bør i en Miller-historie, viser hun seg å være svikefull som en skorpion, mens hun innerst inne bare trenger en sterk mann til å beskytte seg. Man aner at Miller har hatt mer enn en fing

Prophet nr. 1. Omslag av Simon Roy Brandon Graham et al.: Prophet (Image Comics, 2012-2013) Flere av Rob Liefelds gamle tegneseriekonsepter er blitt relansert det siste året. Noen har vært ganske tro mot sin opprinnelige inkarnasjon, mens andre har vært ganske ugjenkjennelige. Prophet tilhører sistnevnte kategori. Prophet ble introdusert som en bifigur i Liefelds Youngblood  i 1992 og fikk sin egen tittel året etter. Alle som kjenner til Rob Liefeld, vet at han er en abominabel tegner med en svært begrenset kjennskap til den menneskelige anatomi, fraværende fortellerteknikk og en oppsiktsvekkende liten interesse for noe som helst annet enn snerrende muskelmenn med gedigne våpen.  Så vidt jeg husker stod han ikke selv for tegnearbeidet i selve Prophet -tittelen, men alt som kom fra Liefelds studio i 1990-årene var tegnet i den samme tegnestilen. Enkelte vil hevde at Lieflds manglende tegneferdigheter oppveies noe av hans tilsynelatende endeløse kreativitet, men faktum er